Christian Philosophy

Terje Berg, journalist og pastor, intervjuer Ralph Henk Vaags om ateisme, kirketilhørighet, bibelsyn og evolusjonsteori.


1. Kan du si litt om din vei "fra ateisme til kristen tro". Litt om din bakgrunn - vokste du opp i et kristent hjem eller ikke?

- Jeg vokste ikke opp i det man gjerne kaller ”et kristent hjem”, men det var normal respekt for kirke og kristendom. Når jeg kom i tenårene tok jeg et standpunkt og sa rett ut at jeg var ateist. At kristne trodde som de gjorde forklarte jeg ved å si at de trengte noe større og mektigere å tro på. I lengden ble det imidlertid vanskelig å komme til rette med et slikt standpunkt. Jeg var opptatt av de dype filosofiske spørsmålene, for eksempel om universets opprinnelse og livets mening. Jeg leste filosofisk litteratur – inkludert Friedrich Nietzsche og Blaise Pascal. Da jeg forsto at ateisme var et dårlig alternativ, begynte en langvarig prosess med selvransakelse – ca. to og et halvt år med lesing og brutal ærlighet. Det ble en sterk opplevelse for meg da jeg endelig foldet hendene.

2. Tilhører du noen menighet / kristent fellesskap? Hvorfor?  Eventuelt hvorfor ikke?

- Jeg går i den lokale menigheten. Det er alltid fint å være på gudstjenestene. De betyr mye for meg. Ellers holder jeg foredrag og kurs i menigheter. Å møte kristne mennesker som er opptatt av spørsmål knyttet til trosinnholdet opplever jeg som svært givende.

3. Kan du si litt om ditt forhold til Bibelen og bibellesing.

- Bibelen er den viktigste kilden til kunnskap om Jesus. Derfor vil Bibelen være sentral for enhver som regner seg som kristen. Det er mitt forsett å lese hver dag i Bibelen, men jeg er ikke alltid like systematisk.

4. Kan du si litt om hvilket bibelsyn du har - jeg leser det jo for så vidt i Dagen: Det virker som om du har et "bibelkonservativt syn" og ser liberal teologi som en fare for kirken (Guds menighet).

- Jeg tror det er rett å si at jeg har et konservativt bibelsyn. Under teologistudiet blir man jo kjent med ulike bibelsyn, noe som er interessant. Men når man ønsker å fjerne eller omtolke for eksempel miraklene i Bibelen, slik den liberale teologi forsøkte, blir det fornuftsstridig for meg. Man må forstå hva slags tekster vi har å gjøre med. I Bibelen finner vi forskjellige genre. For eksempel oppfatter jeg fortellingen om Jesu oppstandelse som vitnesbyrd om noe som faktisk skjedde – nemlig at Jesus oppsto legemlig fra de døde. Det får stor betydning og interessante filosofiske konsekvenser.

5. Hvorfor blir mennesker ateister? Hvem blir det? Er det unge akademikere først og fremst?

- Jeg tror det er varierende grunner til at folk blir ateister. Noen hevder at de ikke lenger kunne tro på grunn av at argumentene mot kristen tro ble for sterke. Saken er nok ofte at man ikke har undersøkt argumentene for og mot særlig grundig, og at det i tillegg er emosjonelle grunner. Det er mye filosofisk fusk i slike prosesser, og man vil gjerne kunne si at det var fornuften som styrte dem bort fra kristendommen. Andre igjen strever tungt, uten å få kompetent hjelp i det kristne miljøet. Jeg har hørt om mennesker som har kjempet med tvil, men fått høre at tvil er vantro og at de må omvende seg. Det er tragisk når menigheten ikke har tatt sitt apologetiske kall på alvor. Andre ganger er det slik at ”frafallet” ikke er et frafall. Å miste sin tro, kan noen ganger forveksles med at man skifter miljø. Jeg har hørt mennesker fortelle om sitt ”frafall”, men ved nærmere samtale viser det seg at det aldri var snakk om en kristen tro. De var bare med i et kristent miljø, likte stemningen, eller lignende.

6. Dr. Kjell Tveter mener at utviklingslæren / darwinismen er årsak til troshavari og ateisme blant unge kristne. Har du inntrykk av det samme?

- Det er antakelig riktig, men da er det viktig å avklare litt om hva jeg mener med det. Biologisk forskning forteller oss ingenting om hvorvidt Jesus Kristus er verdens frelser, hvorvidt mennesket er skapt i Guds bilde, hvorvidt Gud eksisterer, hvorvidt Jesus sto opp fra de døde, osv. Det finnes kristne biologer. Det finnes imidlertid også aggressive ateister som er biologer, og som forteller oss at kristen tro er uforenlig med evolusjonsteori. Hvis man så undersøker hva de mener med evolusjonsteori og hvor de mener konflikten foreligger, oppdager man at det smugles inn filosofiske premisser, dvs. premisser som ikke kan avledes fra empirisk forskning direkte. Om de kaller dette vitenskap, så er det et klassisk eksempel på kvasivitenskap. De har trukket konklusjoner fra sin biologiske forskning ved hjelp av ikke-biologiske (filosofiske) premisser, som rammer kristen tro. At de trekker slike konklusjoner, er i utgangspunktet OK. Vi lever i et fritt land. Mitt poeng er at de ikke lenger driver naturvitenskap, men filosofi. Dermed er de på filosofenes hjemmebane. Hvis man kaller dette ’biologisk vitenskap’ driver man altså kvasivitenskap. Jeg er svært opptatt av vitenskap, men trekker andre konklusjoner enn de ateistene trekker – ved hjelp av andre filosofiske premisser. Jeg tyvlåner ikke navnet ”biologi”, ”fysikk” eller et annet navn fra naturvitenskapene; jeg kaller det ’kristen filosofi’. Hvis man ikke holder tingene fra hverandre, kan evolusjonsteori og darwinisme bli en ”falsk” grunn til troshavari.